Tiden mellom den første og den
andre verdenskrigen heter mellomkrigstiden. Mellomkrigstiden var preget av
økonomiske og politiske kriser. I tiårene før 1914 hadde verdensøkonomien vært
stabil. På den tiden, så forekom det kriser som ikke varte så lenge, men
mellomkrigsårene derimot ble en langvarig krisetid.
USA var verdens økonomiske
stormakt. Den amerikanske økonomien gikk utrolig bra under første verdenskrig
og også utover 1920-årene. USA hadde en nøkkelstilling i verdensøkonomien fordi
landet var i stand til å gi store lån til utlandet. I Europa, derimot, slet
landene med store vanskeligheter under overgangen fra krig til fred. De strevde
særlig med å få orden på pengeverdien som skapte problemer for den økonomiske
aktiviteten fordi den var svært ustabil. Men etter hvert klarte statene å
stabilisere pengeverdien, og i en annen halvdel av 1920-årene ble det bedre
tider også i Europa. På den tiden så hadde amerikanere derimot kjøpt biler som
aldri før. De skaffet i stort omfang elektriske artikler som komfyrer,
kjøleskap, støvsugere og radioer.
Tirsdag 29. oktober 1929, kjent som
”Black Tuesday”, er blitt stående som den mørkeste og de mørke dagene i
verdensøkonomiens historie. Folk solgte unna aksjer, og flere millioner av
dollar gikk tapt, og mange mistet alt de eide. Det var lett i USA å få lån i
banken for å kjøpe aksjer. Da kursene begynte å falle høsten 1929, ville
bankene ha pengene sine igjen. Dette førte til at aksjeeiere ble tvunget til å
selge, men fikk ikke mer enn en brøkdel av hva de hadde betalt for, som førte
til at de ikke kunne betale lånene tilbake. Denne børskrisen utviklet seg fort
til en bankkrise med konkurser og sammenbrudd.
Det spesielle ved nederlaget i 1929
var at det utløste en krise som ble så dyp og langvarig at verden ikke har
opplevd noe lignende verken før eller senere. Hovedgrunnen til det var at USA
sto så sentralt i verdensøkonomien at andre land ble trukket med. Den store depresjonen, som krisen blir
kalt, spredte seg fra USA til andre land på to måter. Den første er, amerikanske lån til Europa og
til Tyskland som spilte en vesentlig rolle. Lånene var svært viktig for Europa,
men nå ville amerikanere ha lånene sine tilbake på kort varsel, noe som førte
til store problemer i låntakerlandene. Resultatet ble som i USA
banksammenbrudd, driftsinnskrenkninger og nedleggelser, tvangsauksjoner på bygdene
og en enorm arbeidsløshet.
Andre grunnen er at krisen førte
til at amerikanere ikke hadde råd til å importere så mange varer som før.
Landene som hadde produsert varer for eksport til USA, måtte innskrenke
produksjonen. Det førte til at de fikk store problemer med å betjene gjelden
til USA. Mange forbinder mellomkrigstidens økonomiske krise med arbeidsløshet. Den
varte gjennom hele perioden, og ble ekstra høy da krisen nådde bunnen i
1930-årene. Det er det eneste tallet på den tiden som økte. Resten av tallene
sank i høy grad, og man kan derfor si at Den store depresjonen blir lett en
historie med tall, særlig synkende tall: reduserte priser, redusert produksjon,
redusert omsetning, redusert handel, reduserte inntekter.
De positive utviklingstrekkene fra
denne perioden er tekniske oppdagelser som skapte forutsetninger for nye
masseprodukter og gjorde livet behageligere for folk, både i arbeid og fritid.
USA var ledende i dette feltet også. Som nevnt tidligere var biler en vanlig
eiendel for amerikanere. Folk hadde i stort omfang elektrisk artikler som
komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer. Radio ble spesielt
mellomkrigstidens massemedium.
Et eksempel som viser et bilde av
USA på den tiden er filmen ”The Great Gatsby”. Det er en film basert på romanen
til F. Scott Fitzgerald med samme navn. Handlingen foregår i New York i 1922. Filmen
handler om en millionær med navn Jay Gatsby. Det ser ut som at Gatsby lever det
perfekte livet, helt til Nick Carraway flytter i huset ved siden av. Carraway blir
umiddelbart fascinert av den mystiske naboen, og prøver å finne ut mest mulig
om han. Etter å få kontakt med han, forstår han at Gatsby ikke akkurat lever
det perfekte livet, men et liv med full kaos.
Filmen viser oss et ganske
realistisk bilde av samfunnet på 1920-tallet. Filmen viser klart
klasseforskjellene i samfunnet, og hvor store de var. Gatsby lever så å si et
perfekt liv økonomisk. Han er velstående og har tjenere som jobber for han.
Dette viser først og fremst hvordan klasseforskjellene var. Filmen viser også
hvor vanlig for eksempel biler var på den tiden. Gatsby eier en del biler, og
det samme gjør de fleste. Man kan se flere biler kjøre rundt i gatene i
forskjellige scener i filmen. Noe som viser hvor vanlig det var for amerikanere
å ha bil. Andre ting som var vanlig på den tiden var kamera, filmer, radio
osv.. Det ser vi også i filmen. Det er scener der det blir brukt kamera for
eksempel.
1920-tallet blir også sett på tiden
som gjorde ting mer moderne. Folk startet å feste mer, som førte til større
fester og mer glamour. Jentene gikk med kortere klær, og viste mer hud enn før.
Det ser man mye av i filmen. Jenter viste mye mer hud enn vanlig på den tiden,
og festene var større enn noen gang. En annen ting man merker i filmen er alkohol
drikkingen. Perioden fra 1920 til 1933 var det forbudt å omsette, transportere
og produsere alkohol i USA. I filmen ser vi mye alkoholdrikking, og en av
grunnene kan være billig alkohol pga konkurranse. Disse trekkene gir oss et
realistisk bilde av USA på 1920-tallet. Alt fra økonomien til den sosiale og
kulturelle utviklingen.
Kilder:
Tidslinjer 2, Verden og Norge,
forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt,
Utgitt av: Aschehough & Co, 2008
(sist oppdatert: 17/10-2013 kl.
18:05, lastet ned: 20/10-13 kl. 22:10)
(sist oppdatert: 19/07-13 kl.
16:16, lastet ned: 20/10-13 kl. 23:05)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar