Andrej Lobanov-Rostovskij

Oppgave 2

Andrej Lobanov-Rostovskij er en 22 år gammel russisk militæringeniør i den russiske hæren. Han var en bokorm, og ikke særlig kampglad. Han er velutdannet, og har studert jus i Petrograd og studert i Nice og Paris. Selv om han ikke er kampglad, får han høy stilling i hæren fordi faren er en diplomat. Krigsutbruddet var en merkelig opplevelse for han, fordi han alltid har vært den typen som løp ut til byen for å lese løpesedler og opphengte telegrammer. Alt startet for han da han fikk høre nyheten om at Beograd ble beskutt, og det ble spontane demonstrasjoner til støtte for krigen. Han så hvordan sporvogner ble stanset av massen og hvordan offiser ble trukket ut av dem og hevet i været under hurrarop.

Han har ennå ikke vært i krig. Det verste han har sett hittil, var da han for en tid siden hadde slått leir i en liten polsk by og det brøt ut en stor brann. Der er han vitne til at soldatene dreper åtte jøder pga en tynn anklage om at de forsøkte å hindre slukningen av en brann som ville avsløre deres posisjon til tyskere. Han opplever også hvor sakte og ineffektive togene er som resultat av få toglinjer og at det skulle ha vært raskere å gå. I 1917 har bolsjevikene vunnet Petrograd og Andrej blir utnevnt til offiser i det sovjetiske soldatrådet. I 1918 flykter han fra Russland til Frankrike i krigen mot Tyskland. Russland har på den tiden trukket seg ut av krigen gjennom fredsavtalen.

Som nevnt var ikke Andrej særlig kampglad, og foretrakk å være hjemme å lese i bøkene sine. Det var ganske vanlig på den tiden han levde at gutter som hadde muligheten til å bli med i hæren, ”måtte”. Det ser vi også i filmen ”En dag uten krig”. Filmen starter med at den ene broren kommer hjem med nyheter om at krigen er utløst, og sier til broren at han meldte begge brødrene i hæren. Man ser på han broren som nettopp har fått nyhetene at han ikke er så glad med brorens beslutning. Han må likevel bli med broren. Samme gjelder Andrej. Han måtte være med i hæren pga faren sin.

Det er ingen klare kilder for at disse hendelsene har skjedd eller når de har skjedd. Det er klart at det var demonstrasjoner for krig o.l., men det er ikke sikkert at menneskene opplevde det som blir beskrevet. Fordi forfatteren av Krigens skjønnhet og sorg har brukt brev, memoarer og dagbøker for mikrohistorien til Andrej og for å finne informasjon om hvordan Andrej opplevde krigen. Brevene Peter Englund brukte kan ha vært sensurerte. For at den som skriver kan ha en grunn til å ikke fortelle sannheten. I dagbøkene menes det at personen skriver for seg selv, og er derfor ærlig. Det kan være at de hadde i bakhodet at noen andre kommer til å lese den, og derfor setter seg selv i godt lys.

Når det gjelder memoarer så er de gjerne skrevet en stund etter hendelsene, og da kommer spørsmål som, hvor godt husker man? Eller om personen så alt som skjedde eller bare det han trodde han så? Det fører til at øyevitner ikke er så pålitelige, og man ikke kan bruke memoarer som en troverdig kilde. 

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

Krigens skjønnhet og sorg, forfatter: Peter Englund, Utgitt av: Cappelen Damm, 2011