Nasjonalsosialismen i Tyskland

Oppgave A

Mange vet at nazismen oppstod i Tyskland etter første verdenskrig som Adolf Hitler var leder for. Men det er ikke mange som vet hvordan de kom til makten, og hva årsakene til dette var. Hva er det som førte til at 37,2 prosent av befolkningen i Tyskland i 1932 stemte på nazistene?

Nazismen er et politisk parti som oppstod i i Tyskland etter første verdenskrig. Formgiveren og føreren, Adolf Hitler ble til en viss grad inspirert at Mussolinis fascisme. Hitler så på han som sitt forbilde. Mussolini hadde tidligere tatt over makten i Italia, etter at de var misfornøyd med fredsoppgjøret. Hitler hadde lyst til å gjøre det samme som Mussolini hadde gjort, altså å ta over makten. Hitler hadde kjempet som korporal under den første verdenskriggen, og i München ble han i 1919 medlem av et lite parti som året etter fikk navnet Nationalsozialialistische Deutsche Arbeiterpartei. Snart ble han det nye partiets suverene leder.

For å videreutvikle nazismen, forsøkte Hitler å gjøre statskupp i Bayern i 1923. Planen hans var å marsjere mot Berlin etter et vellykket kupp. Kuppet mislyktes, og mange lo av han fordi han dukket opp kledd i snippkjole i en ølkjeller i München. Han skjøt et skudd med sin revolver i taket, og kunngjorde at han hadde tatt makten i delstaten. Dette førte til at han dagen etter havnet i fengsel, der han skrev boka ”Mein Kampf”. Men det mislykkede kuppet i München lærte Hitler at han måtte erobre makten på lovlig pris, eller på en måte som virket lovlig. Dermed endret han taktikk og gikk inn for at partiet skulle delta i valg.

Slutten av 1920-årene var det få som lo av Hitler, men ennå fikk de bare 2,6 prosent av stemmene ved riksdagsvalget i 1928. I 1930 oppnådde partiet 18,3 prosent, og ble riksdagens nest største parti etter sosialistene. Valgframgangen fortsatte såpass mye at partiet fikk 37,2 prosent i 1932. Den prosenten var det meste partiet hadde oppnådd ved noe fritt valg. Hitler dro til mange steder på kort til for å hamre inn sitt budskap om nasjon, fedreland og rase, jødenes troløshet og kampen mot kommunister og demokrater. Den økonomiske og den enorme arbeidsledigheten etter første verdenskrig var hovedgrunnen til framgangen.

Børskrakket i 1920 årene påvirket den tyske økonomien. USA hadde en nøkkelstilling i verdensøkonomien på den tiden, fordi landet var i stand til å gi store lån til landet. Tyskland var avhengig av amerikanske banklån, som førte til at det påvirket også den tyske økonomien. I tillegg slet tysk økonomi fortsatt med innvirkningene av hyperinflasjonen fra 1923 da pengene mistet sin verdi, og det gikk utover de som hadde spart penger. De slet også med å betale krigserstatningene. Tyskland fikk jo skylden for å utløse den første krigen, som førte til at de måtte betale tilbake bøter. Dette påvirket mye av økonomien til Tyskland.

Tyskland slet med økonomiske kriser, og ville helst ha en sterk leder. Landet hadde ikke hatt en lang og stabil utvikling, og mente at demokratisk styre ikke løste noen problemer. Med Hitlers løfter om bedre økonomi, bedre teknologi, færre arbeidsledighet kunne ikke tyskerne nekte til tilbudet. Derfor er økonomien og arbeidsledigheten hovedgrunnen til nazismen kom til makten.

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme

(sist oppdatert: 18/10-2013 kl. 17:14, lastet ned: 31/10-13 kl. 20:12)

De ustabile 1920-årene

Tiden mellom den første og den andre verdenskrigen heter mellomkrigstiden. Mellomkrigstiden var preget av økonomiske og politiske kriser. I tiårene før 1914 hadde verdensøkonomien vært stabil. På den tiden, så forekom det kriser som ikke varte så lenge, men mellomkrigsårene derimot ble en langvarig krisetid.

USA var verdens økonomiske stormakt. Den amerikanske økonomien gikk utrolig bra under første verdenskrig og også utover 1920-årene. USA hadde en nøkkelstilling i verdensøkonomien fordi landet var i stand til å gi store lån til utlandet. I Europa, derimot, slet landene med store vanskeligheter under overgangen fra krig til fred. De strevde særlig med å få orden på pengeverdien som skapte problemer for den økonomiske aktiviteten fordi den var svært ustabil. Men etter hvert klarte statene å stabilisere pengeverdien, og i en annen halvdel av 1920-årene ble det bedre tider også i Europa. På den tiden så hadde amerikanere derimot kjøpt biler som aldri før. De skaffet i stort omfang elektriske artikler som komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer.

Tirsdag 29. oktober 1929, kjent som ”Black Tuesday”, er blitt stående som den mørkeste og de mørke dagene i verdensøkonomiens historie. Folk solgte unna aksjer, og flere millioner av dollar gikk tapt, og mange mistet alt de eide. Det var lett i USA å få lån i banken for å kjøpe aksjer. Da kursene begynte å falle høsten 1929, ville bankene ha pengene sine igjen. Dette førte til at aksjeeiere ble tvunget til å selge, men fikk ikke mer enn en brøkdel av hva de hadde betalt for, som førte til at de ikke kunne betale lånene tilbake. Denne børskrisen utviklet seg fort til en bankkrise med konkurser og sammenbrudd.

Det spesielle ved nederlaget i 1929 var at det utløste en krise som ble så dyp og langvarig at verden ikke har opplevd noe lignende verken før eller senere. Hovedgrunnen til det var at USA sto så sentralt i verdensøkonomien at andre land ble trukket med. Den store depresjonen, som krisen blir kalt, spredte seg fra USA til andre land på to måter.  Den første er, amerikanske lån til Europa og til Tyskland som spilte en vesentlig rolle. Lånene var svært viktig for Europa, men nå ville amerikanere ha lånene sine tilbake på kort varsel, noe som førte til store problemer i låntakerlandene. Resultatet ble som i USA banksammenbrudd, driftsinnskrenkninger og nedleggelser, tvangsauksjoner på bygdene og en enorm arbeidsløshet.

Andre grunnen er at krisen førte til at amerikanere ikke hadde råd til å importere så mange varer som før. Landene som hadde produsert varer for eksport til USA, måtte innskrenke produksjonen. Det førte til at de fikk store problemer med å betjene gjelden til USA. Mange forbinder mellomkrigstidens økonomiske krise med arbeidsløshet. Den varte gjennom hele perioden, og ble ekstra høy da krisen nådde bunnen i 1930-årene. Det er det eneste tallet på den tiden som økte. Resten av tallene sank i høy grad, og man kan derfor si at Den store depresjonen blir lett en historie med tall, særlig synkende tall: reduserte priser, redusert produksjon, redusert omsetning, redusert handel, reduserte inntekter.

De positive utviklingstrekkene fra denne perioden er tekniske oppdagelser som skapte forutsetninger for nye masseprodukter og gjorde livet behageligere for folk, både i arbeid og fritid. USA var ledende i dette feltet også. Som nevnt tidligere var biler en vanlig eiendel for amerikanere. Folk hadde i stort omfang elektrisk artikler som komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer. Radio ble spesielt mellomkrigstidens massemedium.

Et eksempel som viser et bilde av USA på den tiden er filmen ”The Great Gatsby”. Det er en film basert på romanen til F. Scott Fitzgerald med samme navn. Handlingen foregår i New York i 1922. Filmen handler om en millionær med navn Jay Gatsby. Det ser ut som at Gatsby lever det perfekte livet, helt til Nick Carraway flytter i huset ved siden av. Carraway blir umiddelbart fascinert av den mystiske naboen, og prøver å finne ut mest mulig om han. Etter å få kontakt med han, forstår han at Gatsby ikke akkurat lever det perfekte livet, men et liv med full kaos.

Filmen viser oss et ganske realistisk bilde av samfunnet på 1920-tallet. Filmen viser klart klasseforskjellene i samfunnet, og hvor store de var. Gatsby lever så å si et perfekt liv økonomisk. Han er velstående og har tjenere som jobber for han. Dette viser først og fremst hvordan klasseforskjellene var. Filmen viser også hvor vanlig for eksempel biler var på den tiden. Gatsby eier en del biler, og det samme gjør de fleste. Man kan se flere biler kjøre rundt i gatene i forskjellige scener i filmen. Noe som viser hvor vanlig det var for amerikanere å ha bil. Andre ting som var vanlig på den tiden var kamera, filmer, radio osv.. Det ser vi også i filmen. Det er scener der det blir brukt kamera for eksempel.

1920-tallet blir også sett på tiden som gjorde ting mer moderne. Folk startet å feste mer, som førte til større fester og mer glamour. Jentene gikk med kortere klær, og viste mer hud enn før. Det ser man mye av i filmen. Jenter viste mye mer hud enn vanlig på den tiden, og festene var større enn noen gang. En annen ting man merker i filmen er alkohol drikkingen. Perioden fra 1920 til 1933 var det forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA. I filmen ser vi mye alkoholdrikking, og en av grunnene kan være billig alkohol pga konkurranse. Disse trekkene gir oss et realistisk bilde av USA på 1920-tallet. Alt fra økonomien til den sosiale og kulturelle utviklingen.

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Great_Gatsby_(2013_film)

(sist oppdatert: 17/10-2013 kl. 18:05, lastet ned: 20/10-13 kl. 22:10)

http://no.wikipedia.org/wiki/Forbudstiden_i_USA

(sist oppdatert: 19/07-13 kl. 16:16, lastet ned: 20/10-13 kl. 23:05)

Andrej Lobanov-Rostovskij

Oppgave 2

Andrej Lobanov-Rostovskij er en 22 år gammel russisk militæringeniør i den russiske hæren. Han var en bokorm, og ikke særlig kampglad. Han er velutdannet, og har studert jus i Petrograd og studert i Nice og Paris. Selv om han ikke er kampglad, får han høy stilling i hæren fordi faren er en diplomat. Krigsutbruddet var en merkelig opplevelse for han, fordi han alltid har vært den typen som løp ut til byen for å lese løpesedler og opphengte telegrammer. Alt startet for han da han fikk høre nyheten om at Beograd ble beskutt, og det ble spontane demonstrasjoner til støtte for krigen. Han så hvordan sporvogner ble stanset av massen og hvordan offiser ble trukket ut av dem og hevet i været under hurrarop.

Han har ennå ikke vært i krig. Det verste han har sett hittil, var da han for en tid siden hadde slått leir i en liten polsk by og det brøt ut en stor brann. Der er han vitne til at soldatene dreper åtte jøder pga en tynn anklage om at de forsøkte å hindre slukningen av en brann som ville avsløre deres posisjon til tyskere. Han opplever også hvor sakte og ineffektive togene er som resultat av få toglinjer og at det skulle ha vært raskere å gå. I 1917 har bolsjevikene vunnet Petrograd og Andrej blir utnevnt til offiser i det sovjetiske soldatrådet. I 1918 flykter han fra Russland til Frankrike i krigen mot Tyskland. Russland har på den tiden trukket seg ut av krigen gjennom fredsavtalen.

Som nevnt var ikke Andrej særlig kampglad, og foretrakk å være hjemme å lese i bøkene sine. Det var ganske vanlig på den tiden han levde at gutter som hadde muligheten til å bli med i hæren, ”måtte”. Det ser vi også i filmen ”En dag uten krig”. Filmen starter med at den ene broren kommer hjem med nyheter om at krigen er utløst, og sier til broren at han meldte begge brødrene i hæren. Man ser på han broren som nettopp har fått nyhetene at han ikke er så glad med brorens beslutning. Han må likevel bli med broren. Samme gjelder Andrej. Han måtte være med i hæren pga faren sin.

Det er ingen klare kilder for at disse hendelsene har skjedd eller når de har skjedd. Det er klart at det var demonstrasjoner for krig o.l., men det er ikke sikkert at menneskene opplevde det som blir beskrevet. Fordi forfatteren av Krigens skjønnhet og sorg har brukt brev, memoarer og dagbøker for mikrohistorien til Andrej og for å finne informasjon om hvordan Andrej opplevde krigen. Brevene Peter Englund brukte kan ha vært sensurerte. For at den som skriver kan ha en grunn til å ikke fortelle sannheten. I dagbøkene menes det at personen skriver for seg selv, og er derfor ærlig. Det kan være at de hadde i bakhodet at noen andre kommer til å lese den, og derfor setter seg selv i godt lys.

Når det gjelder memoarer så er de gjerne skrevet en stund etter hendelsene, og da kommer spørsmål som, hvor godt husker man? Eller om personen så alt som skjedde eller bare det han trodde han så? Det fører til at øyevitner ikke er så pålitelige, og man ikke kan bruke memoarer som en troverdig kilde. 

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

Krigens skjønnhet og sorg, forfatter: Peter Englund, Utgitt av: Cappelen Damm, 2011