Koreakrigen

Andre verdenskrig hadde også satt sine spor i Asia, og i 1945 var det uklart hva som kom til å skje i de områdene Japan hadde okkupert. Dette er en av grunnene til at den kalde krigen blir global.

Koreakrigen er det fremste eksempel på at den kalde krigen utviklet seg til en verdensomspennende konflikt. Korea hadde vært japansk koloni siden 1910, og etter det japanske nederlaget i 1945, rykket sovjetiske og amerikanske styrker inn fra hver sin kant. I nord innsatte Sovjetunionen et kommunistisk styre under ledelse av Kim II Sung, mens USA overførte makten i sør til en regjering som støttet seg på høyere offiserer og rike godseiere.

I juni 1950 gikk nordkoreanske styrker til angrep over grensen. Nordkoreanere håpet på en gjenforening av landet med støtte fra folk som var misfornøyd med styret i sør. Sovjetunionen og Kina regnet med at USA ville holde seg utenfor en konflikt i Asia, og hadde derfor gitt samtykke til angrepet. Presidenten i USA derimot, nølte ikke lenge med å sende tropper til forsvar for regjeringen i sør. USA klarte også å få med seg FN på sin side i krigen, ettersom Sovjetunionen holdt seg borte fra Sikkerhetsrådet i protest mot at Folkerepublikken Kina ikke fikk være med i verdensorganisasjonen.

USA og FN fortsatte krigen etter at de nordkoreanske styrkene var blitt drevet tilbake. Målet til USA var å forene hele Korea under et USA- vennlig styre. Da krigen nærmet seg grensen mot Kina, ble det satt inn hundretusener av kinesiske soldater. Siden USA ville unngå en langvarig landkrig med Kina som kunne føre til tredje verdenskrig, inngikk de våpenhvile i 1953. Denne våpenhvilen har ennå ikke blitt avløst av en endelig fredsavtale.

I USA var det en utbredt anti-kommunisme, og de fryktet at Sovjetunionen og kommunismens innflytelse skulle spre seg etter andre verdenskrig. Grunnen til at Koreakrigen blir sett på som en del av Den kalde krigen er fordi de fikk støtte fra et anti-kommunistisk land som var veldig mektig.

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

Den kalde krigen

Forklar hvordan Den kalde krigen begynte

Etter den andre verdenskrigen lå Europa og Asia i ruiner. I tillegg til at Tyskland og Japan var blitt beseiret, var også Frankrike og Storbritannia svekket av krigens herjinger. Sovjetunionen var ikke så isolert som i mellomkrigstiden, det ble over store deler av verden respektert for sin kamp mot Nazi-Tyskland. USA hadde den militære opprustningen under krigen bidratt til voldsom økonomisk vekst, og som eneste land i verden hadde USA et nytt og fryktelig våpen: atombomben.

Både i USA og Vest-Europa var målet å hindre kommunismen i å spre seg. I 1945 var det stor uenighet om Tysklands framtid etter nazismens fall. Landet ble inntil videre lagt under et alliert okkupasjonsstyre, der Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike hadde ansvaret for hver sin sone. De allierte ville bygge opp Tyskland, og mente at økonomisk vekst og politisk stabilitet i Europa var viktig for gjenreisning. Sovjetunionen på sin side ville straffe tyskere og ville at de skulle betale store krigserstatninger.

USA  på sin side var veldig obs på spredningen av kommunismen. USA ville gjøre alt for å stoppe kommunismen. USA var svært imot kommunismen, og støttet flere nasjoner for å få stopp på ideologien. Blant annet Sør-Korea.  En av grunnene til at krigen oppsto var fordi nasjonene praktiserte forskjellige ideologier.

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

Den russiske revolusjonen

Den russiske revolusjonen var en politisk bevegelse i Russland i 1917 som endte med en midlertidig regjering. Revolusjonen hadde to forskjellige faser. Den første er februarrevolusjonen. Det var for å fjerne tsaren Nikolaj II som enevelde. Den andre fasen er oktoberrevolusjonen, der kommunistene tok makten fra den nye regjeringen. Bolsjevikene, som hadde tatt over makten, kalte seg for kommunister. Derfor er kommunismen først og fremst knyttet til Russland. Kommunismen bygger på ideene til blant annet Karl Marx, som ville ha et klasseløst samfunn. På den tiden var det store skiller mellom de rike og de fattig, og det var det den kommunistiske lederen, Vladimir Iljitsj Lenin ville få slutt på.  Flesteparten av befolkningen besto av bønder, og det er jordbruk de fleste livnærte seg av. Lenin ville derfor først ha støtte fra bønder for å lykkes med revolusjonen. Men hva kan egentlig være grunnen til at kommunistene tok over makten? Hva var årsaken til Den russiske revolusjonen?  Og hvordan utviklet egentlig Sovjetunionen seg etter det?

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_russiske_revolusjon

(sist endret: 25/10-13 kl. 16:54, lastet ned 02/11-13 kl. 16:43)

Nasjonalsosialismen i Tyskland

Oppgave A

Mange vet at nazismen oppstod i Tyskland etter første verdenskrig som Adolf Hitler var leder for. Men det er ikke mange som vet hvordan de kom til makten, og hva årsakene til dette var. Hva er det som førte til at 37,2 prosent av befolkningen i Tyskland i 1932 stemte på nazistene?

Nazismen er et politisk parti som oppstod i i Tyskland etter første verdenskrig. Formgiveren og føreren, Adolf Hitler ble til en viss grad inspirert at Mussolinis fascisme. Hitler så på han som sitt forbilde. Mussolini hadde tidligere tatt over makten i Italia, etter at de var misfornøyd med fredsoppgjøret. Hitler hadde lyst til å gjøre det samme som Mussolini hadde gjort, altså å ta over makten. Hitler hadde kjempet som korporal under den første verdenskriggen, og i München ble han i 1919 medlem av et lite parti som året etter fikk navnet Nationalsozialialistische Deutsche Arbeiterpartei. Snart ble han det nye partiets suverene leder.

For å videreutvikle nazismen, forsøkte Hitler å gjøre statskupp i Bayern i 1923. Planen hans var å marsjere mot Berlin etter et vellykket kupp. Kuppet mislyktes, og mange lo av han fordi han dukket opp kledd i snippkjole i en ølkjeller i München. Han skjøt et skudd med sin revolver i taket, og kunngjorde at han hadde tatt makten i delstaten. Dette førte til at han dagen etter havnet i fengsel, der han skrev boka ”Mein Kampf”. Men det mislykkede kuppet i München lærte Hitler at han måtte erobre makten på lovlig pris, eller på en måte som virket lovlig. Dermed endret han taktikk og gikk inn for at partiet skulle delta i valg.

Slutten av 1920-årene var det få som lo av Hitler, men ennå fikk de bare 2,6 prosent av stemmene ved riksdagsvalget i 1928. I 1930 oppnådde partiet 18,3 prosent, og ble riksdagens nest største parti etter sosialistene. Valgframgangen fortsatte såpass mye at partiet fikk 37,2 prosent i 1932. Den prosenten var det meste partiet hadde oppnådd ved noe fritt valg. Hitler dro til mange steder på kort til for å hamre inn sitt budskap om nasjon, fedreland og rase, jødenes troløshet og kampen mot kommunister og demokrater. Den økonomiske og den enorme arbeidsledigheten etter første verdenskrig var hovedgrunnen til framgangen.

Børskrakket i 1920 årene påvirket den tyske økonomien. USA hadde en nøkkelstilling i verdensøkonomien på den tiden, fordi landet var i stand til å gi store lån til landet. Tyskland var avhengig av amerikanske banklån, som førte til at det påvirket også den tyske økonomien. I tillegg slet tysk økonomi fortsatt med innvirkningene av hyperinflasjonen fra 1923 da pengene mistet sin verdi, og det gikk utover de som hadde spart penger. De slet også med å betale krigserstatningene. Tyskland fikk jo skylden for å utløse den første krigen, som førte til at de måtte betale tilbake bøter. Dette påvirket mye av økonomien til Tyskland.

Tyskland slet med økonomiske kriser, og ville helst ha en sterk leder. Landet hadde ikke hatt en lang og stabil utvikling, og mente at demokratisk styre ikke løste noen problemer. Med Hitlers løfter om bedre økonomi, bedre teknologi, færre arbeidsledighet kunne ikke tyskerne nekte til tilbudet. Derfor er økonomien og arbeidsledigheten hovedgrunnen til nazismen kom til makten.

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

http://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalsosialisme

(sist oppdatert: 18/10-2013 kl. 17:14, lastet ned: 31/10-13 kl. 20:12)

De ustabile 1920-årene

Tiden mellom den første og den andre verdenskrigen heter mellomkrigstiden. Mellomkrigstiden var preget av økonomiske og politiske kriser. I tiårene før 1914 hadde verdensøkonomien vært stabil. På den tiden, så forekom det kriser som ikke varte så lenge, men mellomkrigsårene derimot ble en langvarig krisetid.

USA var verdens økonomiske stormakt. Den amerikanske økonomien gikk utrolig bra under første verdenskrig og også utover 1920-årene. USA hadde en nøkkelstilling i verdensøkonomien fordi landet var i stand til å gi store lån til utlandet. I Europa, derimot, slet landene med store vanskeligheter under overgangen fra krig til fred. De strevde særlig med å få orden på pengeverdien som skapte problemer for den økonomiske aktiviteten fordi den var svært ustabil. Men etter hvert klarte statene å stabilisere pengeverdien, og i en annen halvdel av 1920-årene ble det bedre tider også i Europa. På den tiden så hadde amerikanere derimot kjøpt biler som aldri før. De skaffet i stort omfang elektriske artikler som komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer.

Tirsdag 29. oktober 1929, kjent som ”Black Tuesday”, er blitt stående som den mørkeste og de mørke dagene i verdensøkonomiens historie. Folk solgte unna aksjer, og flere millioner av dollar gikk tapt, og mange mistet alt de eide. Det var lett i USA å få lån i banken for å kjøpe aksjer. Da kursene begynte å falle høsten 1929, ville bankene ha pengene sine igjen. Dette førte til at aksjeeiere ble tvunget til å selge, men fikk ikke mer enn en brøkdel av hva de hadde betalt for, som førte til at de ikke kunne betale lånene tilbake. Denne børskrisen utviklet seg fort til en bankkrise med konkurser og sammenbrudd.

Det spesielle ved nederlaget i 1929 var at det utløste en krise som ble så dyp og langvarig at verden ikke har opplevd noe lignende verken før eller senere. Hovedgrunnen til det var at USA sto så sentralt i verdensøkonomien at andre land ble trukket med. Den store depresjonen, som krisen blir kalt, spredte seg fra USA til andre land på to måter.  Den første er, amerikanske lån til Europa og til Tyskland som spilte en vesentlig rolle. Lånene var svært viktig for Europa, men nå ville amerikanere ha lånene sine tilbake på kort varsel, noe som førte til store problemer i låntakerlandene. Resultatet ble som i USA banksammenbrudd, driftsinnskrenkninger og nedleggelser, tvangsauksjoner på bygdene og en enorm arbeidsløshet.

Andre grunnen er at krisen førte til at amerikanere ikke hadde råd til å importere så mange varer som før. Landene som hadde produsert varer for eksport til USA, måtte innskrenke produksjonen. Det førte til at de fikk store problemer med å betjene gjelden til USA. Mange forbinder mellomkrigstidens økonomiske krise med arbeidsløshet. Den varte gjennom hele perioden, og ble ekstra høy da krisen nådde bunnen i 1930-årene. Det er det eneste tallet på den tiden som økte. Resten av tallene sank i høy grad, og man kan derfor si at Den store depresjonen blir lett en historie med tall, særlig synkende tall: reduserte priser, redusert produksjon, redusert omsetning, redusert handel, reduserte inntekter.

De positive utviklingstrekkene fra denne perioden er tekniske oppdagelser som skapte forutsetninger for nye masseprodukter og gjorde livet behageligere for folk, både i arbeid og fritid. USA var ledende i dette feltet også. Som nevnt tidligere var biler en vanlig eiendel for amerikanere. Folk hadde i stort omfang elektrisk artikler som komfyrer, kjøleskap, støvsugere og radioer. Radio ble spesielt mellomkrigstidens massemedium.

Et eksempel som viser et bilde av USA på den tiden er filmen ”The Great Gatsby”. Det er en film basert på romanen til F. Scott Fitzgerald med samme navn. Handlingen foregår i New York i 1922. Filmen handler om en millionær med navn Jay Gatsby. Det ser ut som at Gatsby lever det perfekte livet, helt til Nick Carraway flytter i huset ved siden av. Carraway blir umiddelbart fascinert av den mystiske naboen, og prøver å finne ut mest mulig om han. Etter å få kontakt med han, forstår han at Gatsby ikke akkurat lever det perfekte livet, men et liv med full kaos.

Filmen viser oss et ganske realistisk bilde av samfunnet på 1920-tallet. Filmen viser klart klasseforskjellene i samfunnet, og hvor store de var. Gatsby lever så å si et perfekt liv økonomisk. Han er velstående og har tjenere som jobber for han. Dette viser først og fremst hvordan klasseforskjellene var. Filmen viser også hvor vanlig for eksempel biler var på den tiden. Gatsby eier en del biler, og det samme gjør de fleste. Man kan se flere biler kjøre rundt i gatene i forskjellige scener i filmen. Noe som viser hvor vanlig det var for amerikanere å ha bil. Andre ting som var vanlig på den tiden var kamera, filmer, radio osv.. Det ser vi også i filmen. Det er scener der det blir brukt kamera for eksempel.

1920-tallet blir også sett på tiden som gjorde ting mer moderne. Folk startet å feste mer, som førte til større fester og mer glamour. Jentene gikk med kortere klær, og viste mer hud enn før. Det ser man mye av i filmen. Jenter viste mye mer hud enn vanlig på den tiden, og festene var større enn noen gang. En annen ting man merker i filmen er alkohol drikkingen. Perioden fra 1920 til 1933 var det forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA. I filmen ser vi mye alkoholdrikking, og en av grunnene kan være billig alkohol pga konkurranse. Disse trekkene gir oss et realistisk bilde av USA på 1920-tallet. Alt fra økonomien til den sosiale og kulturelle utviklingen.

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Great_Gatsby_(2013_film)

(sist oppdatert: 17/10-2013 kl. 18:05, lastet ned: 20/10-13 kl. 22:10)

http://no.wikipedia.org/wiki/Forbudstiden_i_USA

(sist oppdatert: 19/07-13 kl. 16:16, lastet ned: 20/10-13 kl. 23:05)

Andrej Lobanov-Rostovskij

Oppgave 2

Andrej Lobanov-Rostovskij er en 22 år gammel russisk militæringeniør i den russiske hæren. Han var en bokorm, og ikke særlig kampglad. Han er velutdannet, og har studert jus i Petrograd og studert i Nice og Paris. Selv om han ikke er kampglad, får han høy stilling i hæren fordi faren er en diplomat. Krigsutbruddet var en merkelig opplevelse for han, fordi han alltid har vært den typen som løp ut til byen for å lese løpesedler og opphengte telegrammer. Alt startet for han da han fikk høre nyheten om at Beograd ble beskutt, og det ble spontane demonstrasjoner til støtte for krigen. Han så hvordan sporvogner ble stanset av massen og hvordan offiser ble trukket ut av dem og hevet i været under hurrarop.

Han har ennå ikke vært i krig. Det verste han har sett hittil, var da han for en tid siden hadde slått leir i en liten polsk by og det brøt ut en stor brann. Der er han vitne til at soldatene dreper åtte jøder pga en tynn anklage om at de forsøkte å hindre slukningen av en brann som ville avsløre deres posisjon til tyskere. Han opplever også hvor sakte og ineffektive togene er som resultat av få toglinjer og at det skulle ha vært raskere å gå. I 1917 har bolsjevikene vunnet Petrograd og Andrej blir utnevnt til offiser i det sovjetiske soldatrådet. I 1918 flykter han fra Russland til Frankrike i krigen mot Tyskland. Russland har på den tiden trukket seg ut av krigen gjennom fredsavtalen.

Som nevnt var ikke Andrej særlig kampglad, og foretrakk å være hjemme å lese i bøkene sine. Det var ganske vanlig på den tiden han levde at gutter som hadde muligheten til å bli med i hæren, ”måtte”. Det ser vi også i filmen ”En dag uten krig”. Filmen starter med at den ene broren kommer hjem med nyheter om at krigen er utløst, og sier til broren at han meldte begge brødrene i hæren. Man ser på han broren som nettopp har fått nyhetene at han ikke er så glad med brorens beslutning. Han må likevel bli med broren. Samme gjelder Andrej. Han måtte være med i hæren pga faren sin.

Det er ingen klare kilder for at disse hendelsene har skjedd eller når de har skjedd. Det er klart at det var demonstrasjoner for krig o.l., men det er ikke sikkert at menneskene opplevde det som blir beskrevet. Fordi forfatteren av Krigens skjønnhet og sorg har brukt brev, memoarer og dagbøker for mikrohistorien til Andrej og for å finne informasjon om hvordan Andrej opplevde krigen. Brevene Peter Englund brukte kan ha vært sensurerte. For at den som skriver kan ha en grunn til å ikke fortelle sannheten. I dagbøkene menes det at personen skriver for seg selv, og er derfor ærlig. Det kan være at de hadde i bakhodet at noen andre kommer til å lese den, og derfor setter seg selv i godt lys.

Når det gjelder memoarer så er de gjerne skrevet en stund etter hendelsene, og da kommer spørsmål som, hvor godt husker man? Eller om personen så alt som skjedde eller bare det han trodde han så? Det fører til at øyevitner ikke er så pålitelige, og man ikke kan bruke memoarer som en troverdig kilde. 

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

Krigens skjønnhet og sorg, forfatter: Peter Englund, Utgitt av: Cappelen Damm, 2011

Diplomacy - Storbritannia

På skolen spilte hele klassen et spill som het ”Diplomacy”. Reglene var litt forvirrende, og de fleste på gruppen min forstod ikke spillet. Det var da en person på gruppa tok lederrollen, og kom fram med en plan for å vinne. Vi bestemte oss for å alliere oss med noen på andre siden av kartet for å få hjelp hvis vi ble angrepet av noen land i midten. Russland ble derfor landet vi allierte med. Vi bestemte oss for å ta over alle land sammen med Russland, og deretter krige med hverandre hvis nødvendig. Russland allierte seg med Østerrike-Ungarn, og vi hjalp dem også med å ta over noen tyske byer. Mer enn det samarbeidet vi ikke. Med Frankrike bestemte vi oss for å inngå en ikke-angrepspakt, men de brøt pakten mot slutten av spillet. Vi endte opp med 8 forsyningspunkter sammen med Russland. Vi hadde planer om å bryte alliansen vår med Russland i den siste runden, men angrepet vi planla var ikke mulig.

I spillet skulle vi ta en felles fiende som var Tyskland. Derfor allierte vi oss med Østerrike-Ungarn. Men i den ekte krigen, var det ikke slik. Støtte fra Russland ga oss en fordel. Vi fikk bevise til alle andre land at vi hadde støtte fra dem, og det førte til at ingen angrep oss. Tyskland klarte seg dårligst. Grunnen er at Tyskland prøvde å lage allianse med det Osmanske Riket og Italia for å gå i krig mot oss. Det Osmanske Riket og Italia trekket seg senere ut, fordi de innså at vi hadde overhånd over Tyskland. Tyskland ble senere slått ut av spillet. Tyskland prøvde å lage en allianse for å krige mot oss og Russland på hver sin side. Østerrike-Ungarn kom på vår side, og da tapte Tyskland. Grunnen til at de tapte var at de erklærte krigen.

Storbritannia ledet akkurat som vi gjorde i spillet, men de erobret ikke andre landsdeler i virkeligheten. I spillet tok vi over flere land, som Belgia, Nederland, Norge og München. I virkeligheten måtte Russland trekke seg ut av krigen på grunn av den russiske revolusjonen. Frankrike, Storbritannia og Russland laget en allianse som ble kalt Trippelenteten, mens Østerrike-Ungarn, Tyskland og Italia laget en allianse kalt Trippelalliansen i virkeligheten.

Kilder: 

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig#Trippelalliansen_.28sentralmaktene.29
(sist oppdatert: 25. juni 2012 kl. 21:54, nedlastet: 22/09-13)

Våpenteknologien

Oppgave A

1.verdenskrig varte mye lengre enn forventet. En avgjørende grunn til at den varte så lenge var våpenteknologien. Gjennom krigen ble nye våpen prøvd ut underveis, og en av dem var maskingeværet. Dette våpenet ga også forsvarene et overtak over angriperne i stillingskrigen på vestfronten. Maskingeværet ble først laget i 1884, og ble brukt i 1895 i flere britiske kolonier. Den ble tatt i bruk av europeiske hær ganske sent fordi det hadde et dårlig rykte om å gå i stykker i kampene. Frem til første verdenskrig ble det laget nye og forbedrende modeller, som var mer pålitelige. Våpenet kunne avfyre 300-500 skudd i minuttet. Maskingeværet var effektivt til å stoppe fiendtlige angrep, men var tungt og vanskelig å bruke til fremrykning. Derfor var våpenet en av de viktigste faktorene for den stillestående skyttergravskrigen.

Skyttergravskrigen var også en av grunnene til at krigen varte lengre. Massemobiliseringen og de store armeene som ble satt inn i krigen ville ikke gi seg uten seier, og flyttet veldig langsomt mot sine fiender. For å sette en stopper på disse skyttergravene utviklet britene og franskmennene stridsvogner. Den ble laget for at man kunne trenge frem uten å ta skade av fiendens maskingeværer. De første stridsvognene virket ikke som forventet, fordi de led av tekniske problemer. Etter hvert ble problemene løst, men man fant måter å stoppe vognene på. Artilleri kunne ramme dem, og man kunne stoppe dem med for eksempel granater og flammekastere.

Siden stridsvogner ikke fikk slutt på skyttergravene, fortsatte de med det. Hærene beveget seg sakte mot hverandre, eller satt lenge i skyttergravene. De tok også mye bruk at maskingeværene. Første verdenskrig var også en ny type krig, der bare full seier eller fullt nederlag var mulig.

Kilder:

Tidslinjer 2, Verden og Norge, forfattere: Grimnes, Øhren, Eriksen, Wiig, Ertresvaag, Eliassen, Skovholt, Utgitt av: Aschehough & Co, 2008

http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5penteknologi_under_f%C3%B8rste_verdenskrig

(sist oppdater: 5. april 2013 kl. 04:28, nedlastet: 16/09-13)

Hva er historie?

Historie er hendelser fra fortiden. Historie dreier seg om hvordan folk har overlevd disse hendelsene, og hvordan de påvirker oss idag. Historie er som nevnt det som har skjedd, og hvordan folk i ettertiden har tolket den kunnskapen. Historie innebærer kriger, filosofi, politikk, økonomi osv.